De første dager ved Valdres folkehøgskule

Da jeg og mamma omsider hadde kommet oss til Valdres og Fagernes skulle vi prøve å finne skola. Men det var lettere sagt enn gjort. Jeg satt i førersetet og var litt bestemt på å finne skolen selv. Vi kjørte rundt og rundt Leira sentrum, siden det var på leira den skulle være, men det endte med en tur til Aurdal og en forklaring fra ei som også het Hanne og bodde på plassen. Så var det bare å suse bortover.

Første øyekast av skolen var at den var fryktelig liten, gammel og kul siden den var bygd av tømmer og ikke vanlige planker. Dagen etter da skolen var begynt fikk vi også et møte med vasken som gjemte seg i skapet og de slitte vinduene. Men det gjorde ikke noe for da får jeg mer erfaring i å vende meg til det nye.

Jeg kan trygt si at jeg var utrolig spent den første dagen, andre dagen, og sikkert resten av uka med tanke på hva vi skal gjøre og hvordan alle de 120 menneskene er. Da jeg hadde fått tingene mine på rommet var sikkert over halvparten av elevene med sine foreldre søsken og venner. Det var en del, så det var ikke så lett å vite hvem som skulle gå på skolen og hvem som var søsken. Så det var egentlig godt da de dro slik at vi kunne bli ordentlig kjent med de andre elevene uten at alle foreldrene sto å pratet hull i hode på en. For å si det slik så var jeg og mamma så sliten av å høre på alle og tenke over hva en skulle si at vi måtte gå oss en tur.

Det var denne første dagen jeg møtte min første romkamerat. Må innrømme at hun var det stikk motsatte av det jeg hadde fryktet i forhold til både bekymringene før jeg kom hit og de første gangene jeg så henne. Hun er utrolig koslig og jeg tror det blir et fantastisk år med Kristine, som hun heter.

Jeg gleder meg til i morgen. Da skal jeg i tillegg til å møte alle de kule folkene, ta bilder av skolen slik at du skal få se hvordan det ser ut.

God natt sov godt!