Etter en full dag med intens pakking før reisedagen fredag 19.august sto jeg og mamma opp kl 5 for å starte reisen gjennom det langstrakte landet fra Engavågen og ned til Valdres. Turen var utrolig koselig, kan ikke si jeg husker så mye av begynnelsen av dagen da min mamma kjørte og jeg lå med øynene godt igjenklistret ved min pute.
Her traff vi på en kjent foss som jeg ikke husker hva heter
Min vakre mamma framfor den kjente ukjente fossen
Vi hadde ikke kommet til Trondheim før skiltene som viste omkjøring grunnet at veiene var dratt med av flom. Det lovte ikke helt bra i forhold til det vi hadde hørt om at det var sør for Trondhjem det virkelig var blitt ødelagt på veiene. Men det ble heldigvis det siste omkjøringsskiltet som vi så resten av turen.
Alle disse veikryssene fikk meg til bli litt filosofisk når det gjaldt livet som jeg levde. For om en tenker seg at E6 er den veien som går av seg selv og som er veien mot den plassen som du havner. Du vet hvor du kjørte inn på veien, men du vet ikke hvor din siste avkjørsel er. På veien kommer du til mange veikryss noen til små eller større plasser. Av og til velger du å kjøre forbi og ikke bry deg om kryssene akkurat som enkelte ting i livet som en ikke bryr seg noe særlig om. Andre ganger tenker du at det så ut som noe spennende og bare må innom en tur, enten for det så fint ut eller fordi det var noe du skulle hatt der eller gjort i fra deg. Når en da har kjørt inn er det ikke lett å kjøre ut igjen på E6 uten at du har en utkjørsel, rundkjøring eller veikryss om det stadig kommer biler både imot, bak deg og foran deg. Noen av bilene jager på og ønsker at du skal få opp farta, mens andre lar deg få den tida du trenger og gir deg akkurat den plassen du trenger, akkurat som dine medmennesker. Når du nå er kommet inn og fått gjort det du skulle er det av og til vanskelig å komme seg ut fordi en ikke helt er kjent eller rett og slett fordi en syntes det var en plass som en kunne brukt tid på. Etter hvert som tida går finner du ut at nå vil du inn på E6 igjen og lete videre etter resten som du skulle ha funnet, eller tvert i mot du finner ut at denne plassen og de bilene var akkurat de du trengte for at akkurat du skal være trygg i trafikken og dermed føle deg lykklig. Dermed vet du at den gangen du svingte av E6 var din ende. For nå har du tatt ditt endelige valg om hvor du skal bo i verden eller hvilken jobb du skal ha og kanskje ikke trenger tenke på det mer.
Kaffestopp
Det var mange fine bondesamfunn som suste forbi oss(eller motsatt)
Her var norskE skog
En laaaaaaaaang tunnel. Kan godt skjønne at det er de fineste strekningene som er mest ulykkesbelastet med tanke på at de er så ufattelig kjedelig å kjøre på.
Nå må jeg sove, så resten kommer i morgen. Ha ei fantastisk god natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar