Ord for dagen

Finn den rette vei selv, og sammen finn det som er godt

De første dager ved Valdres folkehøgskule

Da jeg og mamma omsider hadde kommet oss til Valdres og Fagernes skulle vi prøve å finne skola. Men det var lettere sagt enn gjort. Jeg satt i førersetet og var litt bestemt på å finne skolen selv. Vi kjørte rundt og rundt Leira sentrum, siden det var på leira den skulle være, men det endte med en tur til Aurdal og en forklaring fra ei som også het Hanne og bodde på plassen. Så var det bare å suse bortover.

Første øyekast av skolen var at den var fryktelig liten, gammel og kul siden den var bygd av tømmer og ikke vanlige planker. Dagen etter da skolen var begynt fikk vi også et møte med vasken som gjemte seg i skapet og de slitte vinduene. Men det gjorde ikke noe for da får jeg mer erfaring i å vende meg til det nye.

Jeg kan trygt si at jeg var utrolig spent den første dagen, andre dagen, og sikkert resten av uka med tanke på hva vi skal gjøre og hvordan alle de 120 menneskene er. Da jeg hadde fått tingene mine på rommet var sikkert over halvparten av elevene med sine foreldre søsken og venner. Det var en del, så det var ikke så lett å vite hvem som skulle gå på skolen og hvem som var søsken. Så det var egentlig godt da de dro slik at vi kunne bli ordentlig kjent med de andre elevene uten at alle foreldrene sto å pratet hull i hode på en. For å si det slik så var jeg og mamma så sliten av å høre på alle og tenke over hva en skulle si at vi måtte gå oss en tur.

Det var denne første dagen jeg møtte min første romkamerat. Må innrømme at hun var det stikk motsatte av det jeg hadde fryktet i forhold til både bekymringene før jeg kom hit og de første gangene jeg så henne. Hun er utrolig koslig og jeg tror det blir et fantastisk år med Kristine, som hun heter.

Jeg gleder meg til i morgen. Da skal jeg i tillegg til å møte alle de kule folkene, ta bilder av skolen slik at du skal få se hvordan det ser ut.

God natt sov godt!

På tur til Valdres folkhøgskule for første gang!

Etter en full dag med intens pakking før reisedagen fredag 19.august sto jeg og mamma opp kl 5 for å starte reisen gjennom det langstrakte landet fra Engavågen og ned til Valdres. Turen var utrolig koselig, kan ikke si jeg husker så mye av begynnelsen av dagen da min mamma kjørte og jeg lå med øynene godt igjenklistret ved min pute.

Her traff vi på en kjent foss som jeg ikke husker hva heter

Min vakre mamma framfor den kjente ukjente fossen

Vi hadde ikke kommet til Trondheim før skiltene som viste omkjøring grunnet at veiene var dratt med av flom. Det lovte ikke helt bra i forhold til det vi hadde hørt om at det var sør for Trondhjem det virkelig var blitt ødelagt på veiene. Men det ble heldigvis det siste omkjøringsskiltet som vi så resten av turen.

Alle disse veikryssene fikk meg til bli litt filosofisk når det gjaldt livet som jeg levde. For om en tenker seg at E6 er den veien som går av seg selv og som er veien mot den plassen som du havner. Du vet hvor du kjørte inn på veien, men du vet ikke hvor din siste avkjørsel er. På veien kommer du til mange veikryss noen til små eller større plasser. Av og til velger du å kjøre forbi og ikke bry deg om kryssene akkurat som enkelte ting i livet som en ikke bryr seg noe særlig om. Andre ganger tenker du at det så ut som noe spennende og bare må innom en tur, enten for det så fint ut eller fordi det var noe du skulle hatt der eller gjort i fra deg. Når en da har kjørt inn er det ikke lett å kjøre ut igjen på E6 uten at du har en utkjørsel, rundkjøring eller veikryss om det stadig kommer biler både imot, bak deg og foran deg. Noen av bilene jager på og ønsker at du skal få opp farta, mens andre lar deg få den tida du trenger og gir deg akkurat den plassen du trenger, akkurat som dine medmennesker. Når du nå er kommet inn og fått gjort det du skulle er det av og til vanskelig å komme seg ut fordi en ikke helt er kjent eller rett og slett fordi en syntes det var en plass som en kunne brukt tid på. Etter hvert som tida går finner du ut at nå vil du inn på E6 igjen og lete videre etter resten som du skulle ha funnet, eller tvert i mot du finner ut at denne plassen og de bilene var akkurat de du trengte for at akkurat du skal være trygg i trafikken og dermed føle deg lykklig. Dermed vet du at den gangen du svingte av E6 var din ende. For nå har du tatt ditt endelige valg om hvor du skal bo i verden eller hvilken jobb du skal ha og kanskje ikke trenger tenke på det mer.

Kaffestopp

Det var mange fine bondesamfunn som suste forbi oss(eller motsatt)

Her var norskE skog

En laaaaaaaaang tunnel. Kan godt skjønne at det er de fineste strekningene som er mest ulykkesbelastet med tanke på at de er så ufattelig kjedelig å kjøre på.

 Nå må jeg sove, så resten kommer i morgen. Ha ei fantastisk god natt!

en dag uten planer

Om jeg ser bort ifra at jeg skulle vaske barnehagen i dag, så kan jeg si at jeg endelig har fått min tredje dag uten planer denne sommeren. Det var utrolig deilig å vite at denne dagen kunne jeg bruke til bare å sose rundt å ta livet helt med ro og utsette alt annet til i morgen. En dag der jeg kunne gjøre akkurat det jeg hadde lyst til, og ikke måtte stresse skikkelig med å få det unnegjort. Selv om min kjære søster måtte vekke meg da klokka var passert halv ett(ikke at jeg forstår at jeg klarte å sove så lenge), så var heller ikke det noen forhindring for dagen.

En av de tingene som jeg liker best å gjøre når jeg skal slappe helt av er å finne frem den typen rolig musikk som passer til min sinnstemning. I dag ble det One Repunblic med plata Dreaming out loud, ellers har jeg også brukt David Arkenstone. Det er da viktig at jeg har klær og tilbehør på meg som ikke strammer eller irriterer. Så legger jeg meg ned på et teppe eller oppå dyna på senga slik at jeg har god plass til å la armene og føttene ligge helt flatt ved siden av resten av kroppen. Da er det bare å nyte den herlige musikken å la tankene flyte til ingenting uten at jeg er så trett at jeg sovner.

Nå skal jeg legge meg, for i morgen begynner pakkingen av alle tingene som skal med til Valdres folkehøyskole, og det er ingen liten oppgave. God natt sov godt og drøm søtt. 

Hanne Helene

Kaja Sofies luftige og gode dessertomelett

Deilig dessertomelett

2 egg
2 ss kremfløte (eller matfløte/melk)
1/2 ts smør til steking
melis og jordbær

Utførelse:
Skill eggehvitene og plommene. Pisk eggehviten til bollen kan dnus. Bland plommene, fløten og sukkeret forsiktig med en slikkepott i den stivpiskede eggehviten.
Stekes på svak varme i 7-9 min i panne, der den kan snus underveis. Serveres med jordbær i midten og melis på toppen. Nam nam!

Første blogginlegg

Heij å hå:)
Nå har jeg og min fantastiske og utrolig gode venn Kaja Sofie laget en blogg til meg. Hun har vist meg masse om hvordan dette fungerer med innstillinger for alle slags finulige funksjoner som er viktig å kunne for å bli en blogger.

Grunnen til at jeg skulle få meg min egen blogg var for at folk hjemme skulle få se hvordan jeg har det i min fremtid og at jeg er veldig glad i å lage scrapbooking. Meen når alt kommer til alt så blir bildene lagt inn på datamaskinen i mapper, mens alle de klistremerkene, blomstene eller bladene som jeg skulle bruke sammen med bildene blir lagt i ei eske sammen med alle de andre scrapbooking-tingene, og der blir de.. I tillegg til at jeg kan ha hele den store samlingen av scrapbookingen på datamaskinen kan jeg oppdatere folk hjemme med hva som skjer når jeg nå flytter for å gå på Valdres Folkehøgskule.

Her er Kaja Sofie i full gang med å lage deilig dessert-omelett

Nå er jeg veldig spent på om hvordan dette blir å gå..to be continued..

- blogghilsen fra Hanne Helene