Heij og hå!
Etter masse tenkning frem til søknadsfristen for opptak til høyere utdanning fikk jeg et innfall om å sende inn en søknad om å starte påCommunication For Change(CFC). Skoleåret som heimsyning på Valdres Folkehøgskule fortsatte, og jeg tenkte ikke mer over denne søknaden, bare hvor i all verden jeg skulle starte på denne bacheloren i sykepleie. Helt til jeg fikk en tlf fra KFUK-KFUM om at jeg var invitert på intervju i Oslo. Jeg ble egentlig bare så glad over å gå tilbudet at jeg takket ja. For om jeg ville utsette studiene et år så gjorde det jo egentlig ikke så mye.
Dagene nærmet seg intervjuet, men jeg tenkte ikke noe særlig mer over dette, ikke var jeg nærvøs for jeg skulle jo studere til høsten. Jeg skulle få vite en god del om året, så nysgjerrigheten over mer informasjon brakte meg til møtet en regnfull dag i april. Etter to dager alene i skogen på solodøgn satte jeg meg så og si direkte på bussen med min varme dunjakke som brakte meg fra regnet på Leira i Valdres og til våte Oslo.
Et kvarter for sent kom en rennende Hanne som både hadde gått litt bort og gått fra Oslo s til kontoret ved slottet lå. Da var det utrolig hyggelig å bli møtt av to blide mennesker som skulle intervjue meg og en varm kopp kaffe.
Intervjuet gikk strålende trodde jeg. Praten gikk fint, de fortalte meg mye om programmet, og jeg utvekslet mine forskjellige sider i hverdagen. Programmet virket plutselig mye mer spennende enn det jeg hadde tenkt først. Men dagene gikk, og de gikk og gikk. Kanskje jeg hadde vært for lite ivrig, det var jo tross alt ikke før etterpå at jeg var kommet tilbake til Leira at jeg virkelig hadde begynt å håpe på at jeg kom inn på programmet.
En varm dag i mai, en av de siste dagene av skoleåret fikk jeg en tlf fra KM-kontoret(KFUK-KFUM) mannen var en av de to som hadde intervjuet meg. Han ga meg ikke noe informasjon først, og jeg begynte virkelig og stusse på hvorfor han spurte hvordan jeg hadde det og hva jeg gjorde, var det for å bekrefte at jeg ikke kom inn. Men det var det ikke, vi fortsatte å prate. Vi hadde avslutningsgrilling og skriving i årbøker med Cuba Explore hos Manuel min galeste og beste lærer noen sinne. Så sa han det, jeg var kommet inn på CFC:D Jeg kan tenke meg han fikk en smule vondt i ørene da gledeshylet mitt bare brøt ut. Og han tok som en bekreftelse på at jeg ville utføre løpet. Så slengte jeg fra meg mobilen og ropte ut nyheten til de andre med litt hopp og sprett og dans.
Jeg Hanne Andersen skulle få oppleve en drøm. Til høsten skal jeg på CFC et ettåringsprogram innen KFUK-KFUM som innebærer uteopphold for mitt tilfelle Kenye(3uker) og Tanzania(3mnd), folkehøyskole og Global forståelse 1 på høgskolen i Oslo og Akershus. Det er helt fantastisk. Håper bare jeg innser at det er jeg som skal gjøre det, før jeg drar.
Jeg skal prøve å oppdater denne mer om turen, men kan ikke love noe.
Nå skal det pakkes videre
- Hanne Helene
