På plass på Cuba!
Hola amigos!! Etter en lang flytur landet vi med godt humør i Cubas hovedstad Havana. Deretter ble vi kjørt til en camp hvor vi skulle bo de første dagene her på Cuba. Campen heter CIJAM. Her ble vi delt inn i rom på fire og fant fort ut at her er det enkle kår. Kalde dusjer og vi er alle blitt litt støle i lårmusklene etter dobesøk i 60 graders vinkel.
Her på campen får vi servert mat som består av bønner, ris, kjøtt og frukt. Vi våkner og sovner til Cubansk musikk, altså god stemning for å si det sånn. Imøtekommende folk som blunker når du skal på toalettet og gjerne har noen komplimenter på lur. I løpet av de første dagene har vi vært på revolusjonsmuseet i Havana by og sett en del av den gamle delen av byen. To strandbesøk har vi også fått tid til. Men vi slapper så absolutt ikke bare av. For en del av oppholdet på campen går ut på å være med på jordbruksarbeid. Vi har blant annet kuttet bananblader med masjeter og luket. Det var noen australske brigadister som hadde en avslutningsfest som vi var invitert til. God mat og underholdning, og vi bidro med «Alle fugler» og «Jeg gikk en tur på stien». Vi får spanskundervisning her og i dag har vi testet spanskkunnskapene våre i gatene i en liten landsby. Vi lærer mer og mer av språket og om det Cubanske samfunnet. Og noen av oss har allerede blitt proffe sigarrøykere. Vi lever primitivt, men vi er allerede godt vandt med det. Vi storkoser oss, og gleder oss til resten av oppholdet!
Buenos noches!
Oppdatering fra Cuba!
Buenos Dias! Vi koser oss fortsatt her på Cuba. Vi får daglig prøvd ut spansken vår. Vi har besøkt den lille byen vi bor ved, Caimito. Her har vi besøkt en poliklinikk og fikk en del informasjon om den og det cubanske helsesystemet. Ellers har vi gjort enda mer jordbruksarbeid, som har bestått for det meste av plukking av tomater og stabling av yuca. Godt å arbeide litt også, selv om rottene hopper rundt beina våres og bonden løper etter med en pinne for å slå de ihjel! Vi har også lært han å si ´´hei prinsesse´´, så han sier det til de fleste jentene.
På CIJAM (Campamento Internacional Julio Antonio Mella) har vi lært å spille baseball av de som jobber på campen. Ellers har vi også vært i Havanna noen ganger. Sist vi var der så besøkte vi Jose Marti Memorial, det høyeste punktet i Havanna. Vi var også innom en barneskole og fikk høre litt om skolen, og en liten konsert av tre jenter som går på skolen. Etter dette fikk vi noen timer i Havanna på egen hånd. Noen shoppet, mens andre tok Coco Taxi! Da vi skulle tilbake til campen så begynte det å regne noe helt sinnsykt. Det tordnet og lynte samtidig flere ganger. Det endte med at en del av jentene hylte! Ellers har vi også merket at Cuba ikke har et bra dreneringssystem. Litt vann i gatene kan man si!
12.1 til 14 vi reiste til pinar del rio!
Vi fikk omvisning på Tobakksfabrikk, hvor hver enkelt sigar blir laget for hand og vi fikk se at de ble testet, før de blir sendt ut for salg. Der blir det produsert 5000 sigarer hver dag, og hver enkelt blir testet. På fabrikken er det flest kvinner som jobber, fordi de er forsiktige og er derfor mer egnet til å lage dem. Etter dette besøkte vi en romfabrikk, hvor vi fikk høre om produksjonen og vi besøkte et utsalg av den lokale romen. Etter en rask lunsj og innsjekking på hotellet, ble det en omvisning på universitetet i byen og internatet som elevene bodde på. Deretter gikk vi på et utested, siden teateret ble avlyst.
Vi fikk omvisning på Tobakksfabrikk, hvor hver enkelt sigar blir laget for hand og vi fikk se at de ble testet, før de blir sendt ut for salg. Der blir det produsert 5000 sigarer hver dag, og hver enkelt blir testet. På fabrikken er det flest kvinner som jobber, fordi de er forsiktige og er derfor mer egnet til å lage dem. Etter dette besøkte vi en romfabrikk, hvor vi fikk høre om produksjonen og vi besøkte et utsalg av den lokale romen. Etter en rask lunsj og innsjekking på hotellet, ble det en omvisning på universitetet i byen og internatet som elevene bodde på. Deretter gikk vi på et utested, siden teateret ble avlyst.
Dagen etter fikk vi dagen fri til å vandre rundt i byen, mens andre valgte å sole seg på hotellet.
Dagens happening var at guttenes sykkeltaxisjåfører ble arrestert av sivilpolitiet, siden de trodde at sjåførene stjal av turistene. Situasjonen løste seg fort opp da politiet skjønte at sjåførene bare ventet på guttene. Ikke nok med det, for da guttene skulle kjøpe blomster til jentene ble de lurt til å betale 25 ganger så mye. Senere denne dagen spilte vi volleyball imot studenter ifra universitetet.
14.1 til 16.1 Vi reiser videre til Viñales.
I viñalesdalen besøkte vi en grotte som var 11 km lang, og indianere hadde bodd der tidligere, og slaver som hadde rømt dit. Vi fikk også se den prehistoriske veggen, som lå rett ved campingplassen vi bodde på. Standarden på campingplassen var bedre enn forventet, selv med maur og kakkelakker som romkamerater. Kvelden kom, og vi dro på et utested i viñales by, men de fleste endte opp med å rave ute på torget. Alle jentene prøvde seg så klart på de sjenerte cubanerne.
I viñalesdalen besøkte vi en grotte som var 11 km lang, og indianere hadde bodd der tidligere, og slaver som hadde rømt dit. Vi fikk også se den prehistoriske veggen, som lå rett ved campingplassen vi bodde på. Standarden på campingplassen var bedre enn forventet, selv med maur og kakkelakker som romkamerater. Kvelden kom, og vi dro på et utested i viñales by, men de fleste endte opp med å rave ute på torget. Alle jentene prøvde seg så klart på de sjenerte cubanerne.
En ny dag i viñales sto for tur, og vi dro på ridetur inn i den vakre dalen. Der kom vi fram til en fattig gård, hvor en familie drev en organisk sigarproduksjon. Vi prøve å lage våre egne sigarer, smake på kokosnøtt vann (nok engang uten rom) og fersk ananas. Vi red tilbake, og med sulten i magen dro vi videre til en hjemmerestaurant som du ofte finner her på Cuba, og spiste deilig skalldyr og fisk. Med magen fylt og tørsten slukket, la vi oss på takterrassen og slikket solen til dessert. Da solen gikk ned, ble det salsaundervisning for de som ønsket.
På veien hjem til leiren i Caimito, stoppet vi opp for å utforske Canopy. Mange nervøse, men sultene mager, fløy vi over byer og innsjøer. Etter en etterlengtet krydret lunsj bar det avsted til Campen hvor vi følte oss litt hjemme igjen.
Ellers er alt som vanlig, lukten av sigarer oser rundt oss, og den Cubanske TuCola og Naranja koster fortsatt 2,50 kr. Vi er solbrente og fine, og har det fortsatt veldig bra.
Ellers er alt bra!
Varme klemmer fra Cuba!
Trinidad
På kvelden 22. januar kom vi frem til hotell Yaguanabo i Trinidad. Her møtte vi Inger og Christian Alberto igjen. I tillegg fikk vi gleden av å hilse på Manuels mor og niese, Teresita og Marite. Noen av oss avsluttet dagen med et bad på hotellets strand under stjernene, med en sigar i hånden.
Neste dag dro vi inn til Trinidad. Det var veldig fint å endelig få se Manuels hjemby. En sjarmerende by med pastellfargede hus. Havet på den ene siden og fjell på den andre siden. Vi ble guidet rundt i byen av en representant fra ICAP. Vi besøkte museo romantico og et historisk kommunemuseum med spesielle gjenstander fra Trinidadområdet. Der var det et tårn som vi gikk opp i, hvor vi fikk god utsikt over byen.
Etterpå fikk vi fritid til å gjøre hva vi ville. De fleste besøkte det store markedet i byen. Her fik vi oppleve hvor innpåslitende cubanske selgere kan være hvis de vil. Fraser som "Special price for you" og "Bien precio" ble flittig brukt. I byen fikk vi også besøke barndomshjemmet til Manuel.
Tirsdag morgen kjørte vi til neste hotell som bokstaveligtalt lå på stranda Ancon. Dette er den fineste stranda i Trinidad. Her fikk vi oppleve enorme kontraster til det primitive livet i campen CIJAM. All inclusive, do-ring, do-papir og stranda var ting vi satte stor pris på. Skikkelig turistliv med andre ord.
På ettermiddagen dro vi på et møte med den cubanske kvinneforeningen. De jobber for kvinnenes stilling i samfunnet, rådgivning, seksualundervisning og undervisningsarbeid. I tillegg arbeider de for å forsvare revolusjonen og cubas styre. Det ble mange sporsmål og litt diskusjon spesielt rundt arbeidsledighet blant kvinner her. På kvelden så vi på et afro-haitisk show på hotellet. Det var veldig sært for oss som ikke kan så mye om cubas kulturhistorie.
Dagen etter besøkte vi en barnehage, og det var en utrolig hyggelig opplevelse. Vi gikk rundt å så hvordan de hadde det der, vi fikk gitt noen gaver (bamser, klistermerker m.m) og til slutt hadde de eldste barna et show for oss, med sang, dans og musikk. Vi ble svært imponerte over rytmen til de små barna, og noen av oss ble ekstra sjarmert, eller hva Petter? Resten av dagen ble brukt til strandliv, avslappning, middag og enda et show på hotellet - denne gangen var det cubansk balett.
På torsdagen fikk vi se cubas natur fra sin beste side. Vi ble kjørt oppover i fjellet i åpne "safari-lastebiler". Der besøkte vi kaffehuset, hvor vi fikk forklart prosessen med utvinning av kaffe, og vi smakte på kaffen der selv. Etterpå gikk vi ca 3,5 km ned en fjellside og badet i et fantastisk, naturlig basseng, ved en foss. Temperaturen var ikke så høy samenlignet med havet, men forfriskende var det i hvertfall.
Tilbake på hotellet tok vi fellesbilde i den nydelige solnedgangen på stranda. Vi nyter med andre ord fremdeles livet på Cuba, og lærer hele tiden mye nytt om landet og om oss selv.
Etterpå fikk vi fritid til å gjøre hva vi ville. De fleste besøkte det store markedet i byen. Her fik vi oppleve hvor innpåslitende cubanske selgere kan være hvis de vil. Fraser som "Special price for you" og "Bien precio" ble flittig brukt. I byen fikk vi også besøke barndomshjemmet til Manuel.
Tirsdag morgen kjørte vi til neste hotell som bokstaveligtalt lå på stranda Ancon. Dette er den fineste stranda i Trinidad. Her fikk vi oppleve enorme kontraster til det primitive livet i campen CIJAM. All inclusive, do-ring, do-papir og stranda var ting vi satte stor pris på. Skikkelig turistliv med andre ord.
På ettermiddagen dro vi på et møte med den cubanske kvinneforeningen. De jobber for kvinnenes stilling i samfunnet, rådgivning, seksualundervisning og undervisningsarbeid. I tillegg arbeider de for å forsvare revolusjonen og cubas styre. Det ble mange sporsmål og litt diskusjon spesielt rundt arbeidsledighet blant kvinner her. På kvelden så vi på et afro-haitisk show på hotellet. Det var veldig sært for oss som ikke kan så mye om cubas kulturhistorie.
Dagen etter besøkte vi en barnehage, og det var en utrolig hyggelig opplevelse. Vi gikk rundt å så hvordan de hadde det der, vi fikk gitt noen gaver (bamser, klistermerker m.m) og til slutt hadde de eldste barna et show for oss, med sang, dans og musikk. Vi ble svært imponerte over rytmen til de små barna, og noen av oss ble ekstra sjarmert, eller hva Petter? Resten av dagen ble brukt til strandliv, avslappning, middag og enda et show på hotellet - denne gangen var det cubansk balett.
På torsdagen fikk vi se cubas natur fra sin beste side. Vi ble kjørt oppover i fjellet i åpne "safari-lastebiler". Der besøkte vi kaffehuset, hvor vi fikk forklart prosessen med utvinning av kaffe, og vi smakte på kaffen der selv. Etterpå gikk vi ca 3,5 km ned en fjellside og badet i et fantastisk, naturlig basseng, ved en foss. Temperaturen var ikke så høy samenlignet med havet, men forfriskende var det i hvertfall.
Tilbake på hotellet tok vi fellesbilde i den nydelige solnedgangen på stranda. Vi nyter med andre ord fremdeles livet på Cuba, og lærer hele tiden mye nytt om landet og om oss selv.
De siste dagene på Cuba
Så begynte siste del av turen vår til Cuba. Onsdag 1. feb dro vi fra Trinidad til Havanna, en tur som tilsammen tok ca. 6 timer. Vi hadde flere stopp på veien, og første stopp var på et museum på den historiske plassen Grisebukta. Her fikk vi fortalt den amerikanske invasjonen som skjedde her 17. april 1961. Neste stopp var på en Krokodillefarm. Her så vi krokodillemating og fikk mulighet til å holde en liten en. De modigste av oss smakte også på krokodille kjøtt. Etterpå kjørte vi båt til en øy for å se hvordan indianerne bodde før Colombus kom til Cuba for første gang. Så for vi videre til Havanna. Det var deilig å komme tilbake til byen vi har blitt glad i!
De neste fridagene i Havanna ble brukt til mye av det samme som sist og det vi ikke fikk sett sist. Det var noen fantastiske dager med kjøring av gamle biler, cocotaxi, vandring i gamlebyen, shopping av suvenirer, gåturer langs promenaden Malecón, is på isbaren Coppelia, prating med cubanere, spising på La Bodeguita del Medio (Hemingways stamrestaurant), baseball kamp mellom Havanna og Pinar del Rio, stranda, et kanonshow som går hver dag kl 21 på festningen og noen dro på det verdenskjente cabaretshowet Tropicana. Hele turen ble avslutta felles på Hotel Nacional de Cuba med Mojito (uten alkohol) og kaffe. Der ble det en koselig stund med mimring og deling av turens beste minner.
Nå sitter vi på flyet fra Amsterdam til Gardermoen. Vi har reist i et døgn nå. Har vært mye ventetid, og det skal bli godt å komme tilbake til Norge. Der risikerer vi ikke å møte på minibanker tomme for penger, konstant cubansk musikk på restaurantene og gutter som kysser/smasker/plyster/lager kattelyder til deg hvor enn du går. Irriterende til tider, men det er noe av sjarmen til Cuba. Noe vi kan komme til å savne til tider. Dette har vært en utrolig måned, og en tur vi aldri kommer til å glemme!
Takk for en fantastisk tur!
Lærerens beretning
Turen er avsluttet. 20 unge nordmenn har vært en måned på Cuba. Målet mitt som lærer var å vise studentene mine hverdagen på Cuba, som vil si å vise det livet jeg hadde i løpet av 45 år.
Alle er glade for å ha funnet et fragment av livet til sin lærer, som aldri har følt seg så beæret over å ha 20 fantastiske studenter som er interessert til å lære om Cuba og om menneskene der. Jeg har prøvd å være ærlig, og premien er å høre elevene mine si: "Takk, Manuel, for at du har gjort oss til en del av livet ditt og latt oss kjenne oss unike, for ikke alle kan si at læreren deres viser en del av hjertet sitt." Jeg vet ikke om jeg fortjener disse vakre ordene, men jeg lover at hvert år fremtiden vil gi meg, vil jeg prøve å vise frem det beste av mitt land, mitt folk, min familie og mitt liv.
Manuel - linjeleder på Cuba Explore
