I utgangspunktet var det meningen at World Cup 2011 skulle bli arrangert på Beitostølen, og dermed ble Valdres folkhøgskule støttet slik at vi kunne dra bortover. Men slik ble det ikke. Snøen var utsatt og dermed ble hele World Cup flyttet til Sjusjøen, ca en halv time unna Lillehammer. En plass som det var umulig å komme seg fra uten å ha bil. Så da gikk den planen i dass. Trodde jeg. Dagen før dagen fortalte Anne som hadde bil at hun hadde litt lyst til å dra, og med litt overtalelse ble hun med.
Halv åtte om morgenen satte vi oss i bilen, klart for å dra til bakken. Anne, Marthe, Martine, Wiveke og jeg. Med både ved, sminke, varme klær og sitteunderlag klar for å innta kanten av løypa på Sjusjøen.
Vi hadde planlagt og kommet frem til at det beste alternativet var å kjøre til Dokka for så å ta buss til Lillehammer og deretter. Tilbake skulle vi ta buss til Lillehammer til Gjøvik til Dokka også kjøre tilbake til skolen, slik at vi rakk det hemmelige programmet til dugnadsgjengen, der vi skulle ha på oss det fineste vi hadde.
Anne og Marthe, klar for å komme seg frem
Men vi var ikke helt klar før sminken var godt plassert
Da utøverne suste forbi var det ikke helt lett å få med seg hvem det var. Selv om det var Kristoffersen, Skofterud eller Sundby. Men jeg klarte å få med meg hvem som var norsk, Bjørgen og Northug.(hadde pappa vært der hadde jeg kanskje dratt litt i jakken for å spørre hvem jeg skulle heije på)
Resultatet kan sies var utrolig bra
I pausen var det full fotografering
og litt strikking
Gøy på WC!
Bare litt nasjonalistisk
En mann
Søte Tone
Den beste drakten mente jeg disse hadde. Skulle hatt en slik en til jeg skal gå Birkebeinerrennet
Northug gjør seg klar
Siste innspurt for Northug
Her måtte vi snike litt mer på kjendisene
Det tok bare litt tid før køen begynte å røre på seg
I kaoset med å komme seg på buss ble gruppa vår på 5 delt i to. Men da bussen stoppet mitt i et hytteområde på Sjusjøen og sa det var siste stopp ble vi litt fortvilt og krysset fingrene for at de andre var på tur til Lillehammer. Etter en kort stund kom det endelig en buss med bare to mennesker. Bussen stoppet. Da bussjoføren sa den ikke skulle videre kom det to bortkomne jenter ut. Det var de to andre. De hadde tatt feil buss, utrolig bra at vi klarte å komme feil til samme plass da.
Bussturen til Lillehammer og Gjøvik gikk bare fint. Så var det bare å vente en halv times tid på bussen til Dokka. Det kom noen å ventet sammen med oss, men de gikk. Vi ventet. Så var det på tide å sjekke ruta en gang til. Vente enda mer. Sjekke bussruta på nytt. Over ruta sto det DX6, og det var...lørdag. Vi var uten skyss. Det gikk ikke flere busser hjem. Vi hadde et problem.
Det var en halv time å kjøre. Vi hadde to alternativer; gå og taxi til ca 1500 kr. Etter litt tenking bodde ikke Anne og Marthe så langt unna, så vi fikk shyss.
Før vi dor bortover inngikk vi en avtale. Vi skulle klare å komme på TV. Med flagg i tryne og en plakat laget natta før burde det holde. Vi ventet og ventet, men så ikke så mye annet enn en sky av den grønne genseren da utøverne ble filmet den siste biten mot mål.
Endelig!
