Etter en firetimers gåtur den 19. til Memurubu og en topp 2 km, 300 meter over havet var det ikke mye som sa til meg at Besseggen med 8timers gange og 6-700 høydemeter å bestige var det som skulle skje denne dagen. Heller tvert imot. Kroppen verket både fysisk og psykisk. Det eneste som minnet meg på at dette var en fantastisk tur å gå var alle de som skulle gå over Besseggen og var klar for å nyte den utrolige og Norges kjente turen som omtrent 25000 gikk hvert år.
Frokosten var kommet og alle de smilende ansiktene som ville ha meg med på turen fikk meg ikke akkurat til å holde meg til en kort tur. Så da ble det Besseggen på meg også.
Frokosten var kommet og alle de smilende ansiktene som ville ha meg med på turen fikk meg ikke akkurat til å holde meg til en kort tur. Så da ble det Besseggen på meg også.
Oppe på den høye, hvite toppen til høyre var jeg på dagen før
Da jeg så det fantastisk fjellet mitt i bildet sa jeg at det så utrolig kult og at der skulle jeg gå iløpet av livet. Da fikk jeg til svar av en av medelevene at det var Knutshøa som vi gikk på den første gangen vi var i Jotunheimen.
Meg og Stine
Selve Besseggen
Da halve turen var gjennomført var vi kommet til Besseggen
Kim
Sindre viser seg gjerne frem for kameraet
En hjelpende hånd er utrolig godt å ha i nød