World Cup på Sjusjøen 19.november

I utgangspunktet var det meningen at World Cup 2011 skulle bli arrangert på Beitostølen, og dermed ble Valdres folkhøgskule støttet slik at vi kunne dra bortover. Men slik ble det ikke. Snøen var utsatt og dermed ble hele World Cup flyttet til Sjusjøen, ca en halv time unna Lillehammer. En plass som det var umulig å komme seg fra uten å ha bil. Så da gikk den planen i dass. Trodde jeg. Dagen før dagen fortalte Anne som hadde bil at hun hadde litt lyst til å dra, og med litt overtalelse ble hun med.

Halv åtte om morgenen satte vi oss i bilen, klart for å dra til bakken. Anne, Marthe, Martine, Wiveke og jeg. Med både ved, sminke, varme klær og sitteunderlag klar for å innta kanten av løypa på Sjusjøen.

Vi hadde planlagt og kommet frem til at det beste alternativet var å kjøre til Dokka for så å ta buss til Lillehammer og deretter. Tilbake skulle vi ta buss til Lillehammer til Gjøvik til Dokka også kjøre tilbake til skolen,  slik at vi rakk det hemmelige programmet til dugnadsgjengen, der vi skulle ha på oss det fineste vi hadde.

Anne og Marthe, klar for å komme seg frem

Men  vi var ikke helt klar før sminken var godt plassert

Da utøverne suste forbi var det ikke helt lett å få med seg hvem det var. Selv om det var Kristoffersen, Skofterud eller Sundby. Men jeg klarte å få med meg hvem som var norsk, Bjørgen og Northug.(hadde pappa vært der hadde jeg kanskje dratt litt i jakken for å spørre hvem jeg skulle heije på) 

Resultatet kan sies var utrolig bra

I pausen var det full fotografering

og litt strikking

Gøy på WC!

Bare litt nasjonalistisk

En  mann

Søte Tone

Den beste drakten mente jeg disse hadde. Skulle hatt en slik en til jeg skal gå Birkebeinerrennet

Northug gjør seg klar

Siste innspurt for Northug

Her måtte vi snike litt mer på kjendisene

Det tok bare litt tid før køen begynte å røre på seg

I kaoset med å komme seg på buss ble gruppa vår på 5 delt i to. Men da bussen stoppet mitt i et hytteområde på Sjusjøen og sa det var siste stopp ble vi litt fortvilt og krysset fingrene for at de andre var på tur til Lillehammer. Etter en kort stund kom det endelig en buss med bare to mennesker. Bussen stoppet. Da bussjoføren sa den ikke skulle videre kom det to bortkomne jenter ut. Det var de to andre. De hadde tatt feil buss, utrolig bra at vi klarte å komme feil til samme plass da. 

Bussturen til Lillehammer og Gjøvik gikk bare fint. Så var det bare å vente en halv times tid på bussen til Dokka. Det kom noen å ventet sammen med oss, men de gikk. Vi ventet. Så var det på tide å sjekke ruta en gang til. Vente enda mer. Sjekke bussruta på nytt. Over ruta sto det DX6, og det var...lørdag. Vi var uten skyss. Det gikk ikke flere busser hjem. Vi hadde et problem.

Det var en halv time å kjøre. Vi hadde to alternativer; gå og taxi til ca 1500 kr. Etter litt tenking bodde ikke Anne og Marthe så langt unna, så vi fikk shyss.  

Før vi dor bortover inngikk vi en avtale. Vi skulle klare å komme på TV. Med flagg i tryne og en plakat laget natta før burde det holde. Vi ventet og ventet, men så ikke så mye annet enn en sky av den grønne genseren da utøverne ble filmet den siste biten mot mål.

Endelig!

Høstferie II i Stavanger og på Sola

10.november

I dag sto jeg opp med tanke om at jeg hadde god tid til å pakke i og med at jeg ikke skulle dra med bussen til Gol før 0945. Men den tanken snudde seg fort da jeg satt med pc`n og klokka plutselig var halv ti! Jeg dro frem kofferten, slengte (ikke så alt for forsiktig) klær, skrivebøker, strikking, pc, kamera og alt som skulle til for en ferie på Sola og Stavanger. Idet jeg sprang ut døra rakk jeg så vidt å se på kl. 0945! Shit, her var det bare å springe uten å tenke på X-manøveren som vi hadde utført det siste døgnet som innebar å teste om en klarte å psyke seg opp når en hadde sprunget med stein for å lage en vei, gått i omtrent 8 timer og utført en del samarbeidsoppgaver. Ihvertfall. Jeg sprang nedover, der det allerede sto en buss. Jeg hadde ingen tid å miste, måtte rekke den. Det føltes som en evighet, selv om jeg suste ned den bratte skråningen ned fra skolen med kofferten hakk i hæl. Bussen nærmet seg, men idet jeg sprang bak bussen bevegde den seg. Jeg satte inn alt, og rakk det. Det var heldigvis en veldig hyggelig bussjofør som ventet litt ekstra siden en vind hadde kommet ned bakken. Litt for annpusten klarte jeg å få fram at jeg var en student som skulle til Gol jernbanestasjon, før jeg satte meg ned sammen med Kine(ei hyggelig lita jente som går på hundelinja er fra Bergen og har veldig mye å prate om) og pratet.

Da jeg hadde tatt toget til Drammen måtte jeg vente der 2-3 timer, det gikk egentlig overraskende fort

Etter litt over 13 timer reising kom jeg endelig fram til Stavanger togstasjon der onkel Johnny kom imot meg med åpne armer. Det var skikkelig koselig! Han kjørte meg til Monica der jeg skulle være til dagen etter siden han skulle på jobb og jeg dermed måtte være alene hvis jeg skulle være hos han.

Hos Monica hadde hun pyntet stua med masse lys slik at det skulle bli skikkelig koselig til jeg kom og det var det.

 11.november

Monica og jeg våknet til et fantastisk vær da vi skulle ta turen til byen, og siden Mats(mitt søskenbarn) hadde en streikedag grunnet lønn ble han også med på shopping

Her er Monica klar for shopping

Mats fikk besøk av Bobby Jay Jr.(som vi klaldte sommerfuglen) på jakka si. Han var svært selskapssyk og ville gjerne følge oss på turen, men Mats mente den var litt for nærgående etter en stund..

så da kom den over til meg der den satt på ringefingeren ned til busskuret. Vi fant ut at den måtte få honørbillett siden den var litt handikapp med tre føtter og et lite luftehull i vingen.

Det er greit at vi tar et fint bilde av Mats, men etter det vil han bare ta "tollebilde" og vil ikke jeg skal slutte om det ser ut som jeg skulle legge fra meg kameraet

Måkene stilte seg velvillig opp og baijset da jeg tok bilde av dem

Etter ei god stund på byen med shopping og heavy heaven på peppes var det bare å komme seg hjem og kose seg med masse stearinlys

På kvelden kom onkel Johnny for å hente meg og Mats da jeg skulle fortsette ferien der

12.november kom jeg meg opp før de andre og gikk meg like gjerne en tur mot Solastranda for å ta litt bilder i det fine været.

Hotellet rett nedenfor der onkel bor

Jeg tror den mannen også syntes det var litt lyst å se utover den vakre værden

Det er alltid bølger på Sola, men i dag kan jeg innrømme det var litt kaldt da nordavinden kom innover landet

Sometimes there's so much beauty in the world, I feel like I can't take it, and my heart is just going to cave in. - American Beauty, Ricky Fitts 

Kunne ikke dy meg da jeg hadde mulighet til å skrive i "uberørt" sand

 Da jeg kom tilbake fra turen dro vi til XXL der jeg fikk kjøpt meg både skikkelige langrennsski, sko, staver og akkurat det preppe-utstyret som skulle til for å få mest mulig ut av føret.  Var imponert over at Mats og onkel Johnny ikke ble lei da jeg sto å dividerte og regnet over hva som var det beste valget både i forhold til kvalitet, mengde og pris. Men da det begynte å bli mørkt ute fikk vi komme oss hjem for å spise den deilige lasagne som onkel lage, spille litt ishockey og nyte lørdagen.

Kan trygt si de var helt inni spillet. Her er det konkurranseinnstinkt på høyt nivå!

Her spilte vi Party Alias. Sykt morsomt spill

Dagen var skikkelig koselig. Etter en slik dag var det lett å legge seg til å sove med et smil om munnen

En fantastisk uke på VFHS

Denne uka har vært super! Jeg har hatt mange forskjellige valgfag, deriblandt trampett, gitar, grafitti, band og snowboard, hatt linjefag der jeg har lært litt mer spansk, møtt en utrolig kul og lidenskapelig gjeng fra BIG(Bibelskolen I Grimstad), fått to nye beboere her på Midttun, vært kreativ, hjulpet andre og fått være sammen med mange fantastiske mennesker.

Mandag 31.oktober hadde jeg trampett der vi lærte det grunnleggende slik at vi selv kunne lære det videre til andre/små barn. Det var lærerikt å kunne ta det så grunnleggende slik at vi fikk med oss alle faktorer innen hva som skjer når en skal hoppe på en.

På ettermiddagen satte jeg meg for meg selv bladde opp skriveboka og skrev om Ernesto "Che" Guevera med noen koselige lys rundt meg slik at det ble litt koseligere.

Senere på kvelden hadde vi Tro og Tvil-gruppe hos Hanne. Det er en gruppe der vi diskuterer vår egen tro og prøver å finne ut om forskjellige religiøse påstander, fordommer i forhold til religion og om hva vi tenker om forskjellige ting. Vi hadde hatt det en gang tidligere der det hadde gått litt tregt med litt for mange stille stunder og kleine stunder. Da klokka nærmet seg halv elleve på kvelden og det var klart for å dra, hadde tiden blitt dratt enda mer ut og det endte med at vi ikke viste hva vi skulle si for å komme oss ut uten å være uhøflig siden vi var på besøk, men til slutt hadde vi dratt. Dermed var vi bare 4 igjen av de 9 som var med sist, og ikke viste vi hva vi skulle si da vi fikk spørsmål om hvor det ble av de andre, det var liksom feil å lyve på samme måte som vi ikke kunne si den virkelige sannheten helt direkte. Men i tillegg til de fire så hadde vi med oss en fra Bibelskolen i Grimstad som var på besøk sammen med skolen denne uken. Det var litt godt at han kunne komme med innspill slik at vi ikke ble helt stille. Det ble heldigvis ikke like stille som sist, men vi har stort forbedringspotensiale når det gjelder å holde tida og å komme med innspill når tida er der.

Tirsdag lærte jeg meg ett par nye akkorder på pianoet da vi hadde band. Etter middag prøvde jeg meg på enda flere bokstaver innen grafitti før jeg spontant fant ut at jeg skulle prøvespille for volleyballaget, men endte ikke særlig bra da jeg ikke ble tatt med.

Siden BIG var på skolen denne uken hadde vi tirsdagsmøte i tillegg til torsdagsmøtet(en stund der vi kobler av med kristelig innhold). Her viste de en sketsj som jeg aldri blir lei og omhandler hvor stor kjærlighet Gud har til oss

Her viser de til at Gud stopper alle de onde menneskene i å skade og såre et annet menneske

Menneskene var sterke, men Gud sterkere. Det endte med at de havnet i hjørnet bak og rev ut ledninga og ned med høytalerene i fallet.

Onsdag hadd vi latinolunsj, det innebar blandt annet stort sett spansk uttale når noe som omhandlet mat skulle bli sagt. Det var utrolig lærerikt. Håper på flere slike praktiske oppgaver.

Til kvelds lagde Ida, Torhild, Hanne, Elin og jeg boller med vaniljekrem. De var utrolig gode! Helt nystekte og varme boller. Nam :9

På kvelden jeg en dokumentar om en 23 år gammel gutt på 17kg(!) som var multihandikappet og hvordan han klarte seg i hverdagen. Det var veldig fascinerende og inspirerende! Han mente blant annet at de fleste handikappede klagde for mye, at en måtte bruke sine sjangser og leve sine drømmer selv om man ønsker å dra på roadtrip til Las Vegas på guttetur og ikke kan sitte i en normal stol.

Torsdag 3.november lærte jeg meg enda flere grep på gitaren, så nå kan jeg G, D, Em, A7, og D7 om jeg ikke tar helt feil. Det er ihvertfall en start.

Torsdagsmøtet var veldig koselig med godt innhold der vi fikk høre litt om kristenlivet og hvordan en av elevene fra BIG dyrket kristenlivet. Slike historier er veldig interessante for å se at andre også har det vanskelig med å tro og hvordan en klarer å bygge troen slik at man blir en sterkere kristen.

Kvelden ble etterfulgt av internatkonkurranse der vi skulle rydde internatet og få besøk av stippene som skulle sjekke hvor godt vi hadde ryddet, og resulterte i et støvfritt hus i til brownies og is til alle mann inkludert stippene og BIG. 

Fredag fikk jeg endelig kontakt med rett helsesøster hjemme som fortalte hvilke vaksiner jeg hadde tatt slik at jeg kunne henvise til dem da jeg skal ta flere før vi drar til Cuba. Opplegget når det gjaldt å ta vaksiner på Fagernes legesenter var veldig tungvindt. Jeg måtte skrive en relativt detaljert søknad om reisen som jeg skal foreta pluss at jeg måtte finne datoene for når jeg hadde tatt de siste vaksinene det siste tiåret. Det som var litt morsomt var at en vaksinene som jeg hadde fått ble kalt "amamar". Legen som skulle se igjennom søknaden reagerte på denne vaksinen som tilsynelatende ikke fantes i Norge eller i andre land etter hva hun hadde hørt. Da hadde jeg fortalt mamma om hvordan opplegget med vaksinene hadde fungert og da nevnt dem siden hun er profesjonell ambulansefagarbeider. Hun hadde også reagert på denne vaksinen, men tenkte ikke noe mer over det. Etter en liten stund ringte mamma tilbake. Vaksinen het ikke amamar slik som jeg trodde jeg hørte, men MMR og var en barnevaksine med flere forskjellige virkninger. Det ble litt latter ut av dette da mamma og ikke legene fant ut av det.

I dag skulle vi fullføre ukas internatkonkurranse med en sang fra hvert internat. Det holdt ikke for Midttun, vi lagde et helt show med 4-5 sanger med egenkomonert tekst, to danser og skikkelig show. Vi klarte oss ganske bra tror jeg selv om det ble litt rotete da folk ikke husket helt hva som skulle skje videre i neste scene. De andre internatene klarte seg veldig bra og alle hadde gode sanger. Jeg var egentlig veldig imponert over hvor god jobb alle hadde gjort.

Livet på skolen

Her på folkehøgskula er det så utrolig mye som skjer, dermed endte det bare opp med at jeg hang mer og mer etter med å legge ut de nyeste bildene som jeg hadde tatt. Dermed har jeg tatt den avgjørelsen at jeg heller skriver hver gang jeg har tid slik at det kanskje blir et mer innholdsrikt innlegg som ikke er så alt for overfladisk og lite gjennomtenkt.

I den siste uka som var startet den nye perioden for valgfag, og med tanke på at det var så utrolig mye spennende å velge mellom husket jeg ikke hva som var mine førsteprioriteter bortsett fra å komme seg i bakken enten det var alpint eller med snowboard. Jeg har så lyst å komme meg i bakken at jeg holdt på å velge telemark, men klarte i siste liten å holde meg unna, og regner med at jeg skal få komme meg i bakken en del!

Da listene ble hengt opp fikk jeg både gitar, band og ikke minst snowboard, men siden jeg selv ønsker å utvikle min teknikk innen hopp i løpet av året fikk jeg ordnet meg med trampet i tillegg som vil si at jeg har full timeplan med tanke på at jeg har fire av fire mulige valgfag. Men det stopper ikke der, for på kveldene har jeg meldt meg på et minikurs med street art/grafitti, kor og keramikk så jeg regner med at tida fremover blir utrolig givende med masse nytt å lære og øve på. Gleder meg utrolig masse! Spesielt nå som jeg har fått smaken på hva vi skal gjøre i timene fremover.

Nå er min romkammerat Kristine kommet hjem :) Koselig å få henne tilbake!

God natt sov godt

21.september Besseggen

Etter en firetimers gåtur den 19. til Memurubu og en topp 2 km, 300 meter over havet var det ikke mye som sa til meg at Besseggen med 8timers gange og 6-700 høydemeter å bestige var det som skulle skje denne dagen. Heller tvert imot. Kroppen verket både fysisk og psykisk. Det eneste som minnet meg på at dette var en fantastisk tur å gå var alle de som skulle gå over Besseggen og var klar for å nyte den utrolige og Norges kjente turen som omtrent 25000 gikk hvert år.
           Frokosten var kommet og alle de smilende ansiktene som ville ha meg med på turen fikk meg ikke akkurat til å holde meg til en kort tur. Så da ble det Besseggen på meg også.

Oppe på den høye, hvite toppen til høyre var jeg på dagen før

Da jeg så det fantastisk fjellet mitt i bildet sa jeg at det så utrolig kult og at der skulle jeg gå iløpet av livet. Da fikk jeg til svar av en av medelevene at det var Knutshøa som vi gikk på den første gangen vi var i Jotunheimen.

Meg og Stine

Selve Besseggen

Da halve turen var gjennomført var vi kommet til Besseggen

Kim

Sindre viser seg gjerne frem for kameraet

En hjelpende hånd er utrolig godt å ha i nød